Philip Den ulykelige gutten Alle Baksnakker om og alle dømmer hva de har hørt
Det var en gang en gutt som het phillip en dag flyttet han inn til en plass som het osterøy. guten var 13 år når han flyttet in til osterøy han hadde bodd i byen i 13 år. Første dagen han skulle begynne på en skole som het bruvik skole ble guten mobbet av en som het torg.... første dagen han begynte på skolen. Fra og med der begynte den ulykkelige fremtiden til gutten og bli ødelagt . Mobberene begynte med og baksnakke om den nye gutten som hadde nettopp flyttet in til osterøy de så ut som ingen likte den nye gutten og då begynte de med og lyge og si at han var gal og lekte vampyr, når gutten fikk vite det begynte han og bli sikkelig lei seg og ville begå selvmord gutten tenkte hvordan kunne de være så ondskapsfulle hva hadde den nye gutten fortjent for og få det slik. Ingen likte phillip alle var veldig falske mot phillip og phillip forstod det til slutt. En dag skulle klassen reise til gulen for og gå og besøke en gammel klasse lærer om natten begynnte alle og være rolig men lang ut på natten hørte den triste gutten og høre navne hans igjen flere ganger. Guten lurte på om de bakksnake om gutten og når han hørte etter, han hørte etter snakket det styggt om han heldigvis visste de ikke at gutten var i telten fordi de trodde han hadde gått på do, og då snakket de om den triste gutten gjentatte ganger, de kalte han litt av vært. De sa at det skulle gjøre sån at gutten aldri skulle få seg en kjæreste når han blir eldre. Etter natten var over skulle de inn i et skur og spise mat, sammen med de voksene, etter vi hadde spist reiste vi tilbake til osterøy og det var den siste dagen han gikk på bruvik skole. dermed skulle han begynne på ungdomskolen etter han hadde gått på ungdomskolen i halvt år skulle de reise til kinsarvik når alle kom frem ble det pakking og undervisning, etter en dag som hadde gått skulle han kjøpe seg mat. etter han var ferdig med og kjøpe seg mat sa en person til phillip kan du ta en kasse med øl og, phillip gjorde det og tok den boksen med øl og etter en stund kom det en voksen og sa til phillip han måtte legge det tilbake igjen, da gjorde phillip det, etter han kom til bake til kinsarvik var det noen som hadde fortalt om at phillip hadde stjålet en kasse med øl og då gikk ryktene videre og videre ;( til slutt hatet alle ungdomene phillip på osterøy, etter kinsarvik turen var over var det og reise hjem etter phillip hadde kommet hjem grein phillip utrolig mye den dagen var phillip så lei at han ville bli påkjørt. neste dag som hadde gåt skulle det bli mer tungt for phillip en dag sa læreren på ungdomskulen at phillip fikk beste hvem alle fikk sitte med på klasserommet og då fikk han skrive navne opp i klassen siden han hadde ikke hadde ark og skrive det opp på så tenkte han og skrive det opp på en matte bok det var den STØRSTE tapen han kunne ha gjort fordi en dag var det noen som fant matteboken hans i hyllen og så alle navnene han skrev opp de navnene han fikk beskjed og skrive opp hvem de skulle sitte med i klassen siden det har ryktene blitt bare være og være :(((((( eg skulle ønske eg ALDRI Hadde gjort det
29.jan.2012 kl.02:50
Lehneh
29.jan.2012 kl.03:25
Lise
29.jan.2012 kl.04:27
Stå på Philip! En dag vil det bli bedre, det lover jeg deg.
camilla2012
29.jan.2012 kl.09:12
Les dette om du har mot. du er stærk. monning er noe mange opplever. men trist å høre..¨
ting ordner seg.. lover deg :) opplevd mye..
VildesEveryday
29.jan.2012 kl.10:27
martineac
29.jan.2012 kl.11:11
Jeg vet at man kanskje ikke vil gå til læreren/foreldre, og man tenker ofte "sladrer jeg så blir det verre" Ja, det vil bli verre en liten periode. De vil kalle deg "sladrehank osv..." , men nå vet de voksne. Så neste gang de hører eller ser kan de stoppe det. Og etter en stund vil du få lov til å slippe fri fra ordene og være deg selv blant dem. Og en dag vil de innse at akkurat den DU er , er helt fantastisk! Du er deg, og det er akkurat perfekt nok ! Unik og spesiell, med egne talenter og et eget hode som kan tenke klart!
En ting til; har du det veldig vondt så vil jeg anbefale deg å gå å snakke med en profesjonell. Det er ingen skam i å søke hjelp , for kroppen, hjernen og mennesket ble ikke laget perfekte (og om vi er det, så har vi ikke oppdaget det enda) Selv har jeg vært hos en psykolog, og kan love deg at det ikke er som på TV hvor du ligger i en stol og får masse rare spørsmål. Psykologen er veldig vennlige og snille, og de er som regel alltid på din side! De stiller deg enkle spørsmål og lar deg fortelle det du har på hjertet. Og når de snakker i en lengre periode bruker de ord du forstår, og med en vennlighet jeg ikke har sett før. Jeg gikk ca 1-2 ganger i måneden til en psykolog i 1 år, og er evig takknemlig for den hjelpen jeg fikk der.
Er det noe du lurer på , eller vil du bare snakke ? så er det bare å kontakte meg!
Alina
29.jan.2012 kl.12:22